Ikke et snev
av motivasjon har meldt seg denne uken, her jeg har sittet på jobb kun i selskap med tre-fire kolleger. Burde jeg skjemmes? Burde kanskje det. Men trøster meg med at jeg i det minste er tilstede. Selv om jeg snart har brukt opp internett.

Det burde være et sted man kunne samle slike som oss. Umotiverte, trøtte, leie, "alene på jobb"-sjeler. Vi kunne hatt god kaffe og lært av hverandre i et eller annet forum. Hadde sikkert kommet både networking og gode ideer ut av slikt.

vi har tid

Dagene er langsomme, de flyter. Deilig å sykle i skyggen og med lett motvind klokken 7.30 om morgenen - og fremdeles være varm. Deilig å høre to på nesten to som ler så de klukker i sykkelvogna hver gang vi humper over en fartsdump. Tøysete dager på jobben, alle jentene går med side kjoler og lave sandaler og håret løst, de ser ut som greske gudinner. Telefonen min har ringt to ganger på to uker, det er ufattelig. Hjemme er det ettermiddag i all evighet, ketsjup på fingrene og på gulvet, sand i vaskemaskinen, solkremflekker på alt det hvite tøyet, to par slitte sølvsandaler i størrelse 21 og 22 står inntilbens i gangen og venter på morgendagens lubne føtter. Tutekopp i senga, øl på terrassen. Familien har sommer, til tross for barnehage og jobb. Varme unger som sover i bare bleie. Varme, nakne kropper som kryper inntil om morgenen, sier "mammaaaammmmmmm...." og legger et morgentrøtt hode inntil mitt. Små føtter som tasser inn på kjøkkenet, jentene snurrer rundt, sier "fin sole på!" Dyrene i Afrika på ny iPod. Og Ryan Adams etter leggetid.

Det er deilige dager. Man trenger ikke ferie for å ha ferie.

En rød førr alt det søte



Så lenge va æ borte fra det enkle
fra det med smak av nu
og lukt av her
Så uten berøring med dagen
så avkledd
i fulle klær

Så lenge skulle æ reise
uten å vite korhen
så lenge med ukjent følge
fiende eller venn
Nu kan æ sønge sanga igjen

Så lenge va æ åpen for det svære
for det med støt av savn
og stikk av sorg
For melankolien i latter
for stillhet
på fulle torg

Så lenge skulle æ reise
uten å vite korhen
så lenge med ukjent følge
fiende eller venn
nu kan æ sønge sanga igjen

Nu kan æ sønge sanga igjen
en blå for et nymalt bord
en kvit for barmhjertige ord
en blank for at du va her
en rosa for gropen i småpikeknær
en grønn for en liten gutt
en ultramarin når en reise tar slutt
en gul en for alt vi skal møte
en rød for alt det søte

Kari Bremnes.

Gipsy queens

Taterungene har gått bananas med hageslangen i ettermiddag. De har tatt av seg alle klærne, skremt livskiten av nabokatta med vannstrålen, fått servert middag på en måte som ikke hører hjemme i noen barneoppdragelsesbok (litt i neven på kjøkkenet, resten i skål fremfor Barne-tv), prøvd å lære seg fargene (det meste er gult etter blått, i følge mine døtre), smurt bodylotion i håret og sølt melk ut over det meste. Inkludert mor.

Som har mannen på Nordsjøen, og hverdagens sedvanlige rutiner går alltid gaiken når slikt er tilfelle. Jeg opprettholder sannsynligvis kun en illusjon av kontroll for å tekkes mannen, mens når han er forduftet, er det mitt egentlige, usorterte Jeg som tar overhånd.
Mens de håpefulle kauket sine nokturne viser fra sprinkelsengene, ut det åpne vinduet og gjennom hele nabolaget, satt ho mor på altanen og håpet det ble stille snart. Med grill, en sprudlende Piccolo og Truman Capotes Summer Crossing (som jeg begynte på for to år siden og rett og slett har måttet begynt på på nytt, til tross for at den er den korteste og mest lettleste boka jeg har i bokhylla). Det er varmt, varmt, varmt - og intet mindre enn fantastisk.

Så får jeg heller la være å tenke på de heller prosaiske aktivitetene som venter meg senere i kveld - klesvask, rydding, matpakkesmøring.

In Other News: Retur til bloggeuniverset har noe for seg. Som f.eks. oppdagelsen av at min tristhet fordi Delirium sa takk for seg i blogosfæren i januar, nå kan snus til glede - she's back!

Journalist i oppløsning

Dette er noe av det pussigste jeg har lest på lange tider. Her har altså journalisten gått hen og hisset seg noe voldsomt opp fordi google viser Stavanger i lav oppløsning. Greit nok at det kan være et irritasjonsmoment, men argumentasjonsrekka tar jo bare kaka:

Det begynner allerede i ingressen:
- Fra og med torsdag kommer Stavanger til å være i sentrum av sportsbegivenhetene i verden. Eh... VM i sandvolley starter. Hvorvidt en turnering i en sport med ca like stort publikum som curling og tja, velodrom-sykling, setter oss på sentrum av VERDENSbegivenhetene stiller jeg meg heller tvilende til. Uenig? Si navnet på 4 verdensberømte sandvolleyspillere. Ikke det, nei. I rest my case. Slik velger Google å vise byen, til frustrasjon for både innbyggere og tilreisende. Uten at jeg aner noe som helst om hvordan Google bestemmer oppløsningskvalitet på bildene sine, har jeg i alle fall en ide om at Google neppe ligger våken om natta og aktivt bestemmer seg for å vise Stavanger i lavoppløselig. Og hvem ia lle dager er disse frustrerte menneskene det refereres til?

Artikkelen fortsetter med like herlige argumenter.
- (..) som om Stavanger skulle være ei bygd midt i den grisgrendte norske fjellheimen. Ja, er det ikke det vi er da...? Dette er påfallende, ettersom området rundt, både Sandnes, Hinna, Sola og Randaberg, har god dekning. Det er bare byøyene og selve sentrum Google har valgt å neglisjere. Påfallende, faktisk. Han er en jækel, han der Google. Nesten like ille som Bergen i sin intense Stavanger-motarbeidelse.
- Hos Google har med andre ord ikke arrangørene av sandvolley-VM fått noe gratis, akkurat. Ja, de er rett og slett ofre, alle som en.
- Googles neglisjering av Stavanger er et gammelt problem. Å framholde at Stavanger er Norges oljemetropol har ikke ført fram. Oljemetropol? OljeMETROPOL!? Å ho ho...
- Men gode alternativer finnes, ikke minst de som er utviklet i Norge, spørsmålet er bare om for eksempel utenlandsturister finner disse. Her er i hvert fall en liste:
Aftenbladet/Finn.no
Gule sider
Norge i bilder (NB! Har bare bilder, ikke vanlig kart) Aftenbladet/finn.no som det FREMSTE alternativet til Google!?? Avisen har visst ikke bare en noe elevert forestilling om byens viktighet, men også om sin egen betydning på www. Hold meg, jeg dør av latter...

Hvis aftenbladet fortsetter å bruke like mye energi på alle agurksakene sine i år, kan dette bli en riktig så festlig sommer. Ho ho.

Inspired

Det er alt for lenge siden sist. Livet har vært preget av plikter, oppgaver og prosaiske hendelser. Men noe skjer alltid med meg i juni. Og nå - igjen. Det bobler litt. Deilig. Så herved erklærer jeg min kjære blogg igjen for åpnet. Har ikke mer å si i dag - dette bildet av Irene L. sier det jeg føler på i dag.

Hoi!

Dobbeltarbeidene (- blir man forresten oppgradert til trippelarbeidende med to barn?) småbarnsmamma, that's moi!

Bronkitt på den ene. Ørebetennelse på den andre. Øyekatarr på begge. 39.5 i feber. Og så litt tannfrembrudd av den frustrerende sorten, den sorten som frembringer diaré, midt oppi det hele. Sånn for sikkerhets skyld.

Jeg er storøyd tilskuer til at jobben halter sin gang, med de konsekvenser det måtte ha at jeg har vært innom en halv dag siden forrige torsdag. Vi er ikke en arbeidsplass med store buffere når det kommer til fravær, så det aner meg at det bannes en smule i krokene. Akk ja. Slik er mitt lodd i livet, med to barn som var irriterende friske de første 16 månedene av livene sine, og som således var utstyrt med et immunforsvar som IKKE var i stand til å takle barnehagebasiluskene.

Og mens jobben halter, løper jeg. Bærer og bysser. Julia har en lykkelig repeat av forrige sykdomsrunde. Appetitten stopper ALDRI hos den jenta der. Til forskjell fra søstra, som alltid slutter å spise, og som nok en gang har blitt nødet med den ene forbudte matvaren etter den andre. I dag var det LO AND BEHOLD Nugatti!!! som kom på skiva. "NEEEI" skriker en matt og sulten Helene. "TAKK!" kom det lykkelig fra en kjernesunn på tross av ørebetennelsen-Julia. Hva kan man gjøre...

Flashback til nyfødtperioden når en matt liten snelle plutselig sovner i fanget mitt. Lenge siden sist... Og fryktelig deilig.

Ikke minst er jeg vilt begeistra over min nye manduca! Alle som vurderer bæresele, løp og kjøøøøøp!